Jeg satte meg dog på toget til Oslo med jentene mine for litt over en uke siden. Barnedåpen til lille Lotta var sparket i "ræven" jeg trengte for "å få ut fingeren". Kan ikke si at jeg gledet meg til 7 timers togtur med to meget aktive krabater. Skulle gitt mye for å kunne fly, men med alt utstyret vi trenger for en 14 dagers (+) tur ville det blitt alt for mye å dra på dersom vi også skulle måtte dra på et barnesete for flyturen. Så da var det bare å pakke oss ombord på toget.
Nok en gang ble jeg positivt overrasket over hvor fint togturen gikk. At det VAR stress, skal jeg ikke stikke "under stolen". Men jentene koste seg i lekevognen sammen med noen andre barn. Det ble ikke slitsomt før jeg gjorde ett tappert forsøk på å få dem til å sove i vognen.
Jentene var overhode ikke imponert over at mor satte ned foten og ble en klassisk "festbrems". Men de sovnet da en 30 minutters tid om ikke annet, men de sovnet ikke helt uten protester.
En kamerat og damen plukket oss opp på jernbanen og kjørte bagasjen vår "hjem". en hjelp verdt gull. Føler meg priviligert, for min tante har en pendlerleilighet i Oslo som vi får låne, og jeg er lykkelig over at vi får muligheten til å ha en fast base. Det er godt for jentene og ikke minst for mor.
Vi hadde noen deilige dager i Oslo før vi dro videre til Sarpsborg der vi bodde hjemme hos min tante og onkel. Vi tilbrakte noen vidunderlige dager sammen med dem og ikke minst sammen med min kusine og hennes familie. Det var artig å se hvor mye glede mine to hadde av samvær med sine teemenninger. Oda er 4 år mens Torbjørn er 2. Alle barna storkoste seg i hverandres selskap!
Etter tre dager i Sarpsborg, har vi nå returnert til Oslo for en travel helg. I morgen skal vi på besøk til en meget nær venninne og hennes samboer. Han har ett barn fra tidligere forhold og jentene kommer sikkert til å nyte å tilbringe tid sammen ham.
Søndag skal vi treffe noen venninner av meg og deres barn. Vi skal på "Child Planet" på "Majorstuen". Regner med at det er noe som vil falle i smak hos jentene. Gleder meg i grunnen veldig til det! På ettermiddagen skal vi treffe ett annet vennepar av meg. Da blir det sikkert masse skravling...dersom ungene tillater det;)
Jeg har allerede begynt å grue meg til togturen hjem til Bergen igjen, og det selv om jeg fortsatt har minst en uke igjen av oppholdet.
Jeg håper flyselskapet snart godkjenner selen som flymyndighetene har godkjent! Det ville gjort livet som "omstreifer" lettere.
Harness
Dette er bare en genial oppfinnelse, og desto fortere flyselskapene inkluderer denne i sin "policy", desto lettere vil det bli å "komme seg rundt".
Det er altså mulig å reise selv med små barn. Toget er kansje ikke oppe til vurdering for de fleste, men det er fult mulig dersom man ikke er av den ekstremt engstelige typen og samtidig har noen lunde snille barn.
Ingenting er umulig, og faktisk har jeg sett meg lei på de konstante bemerkningene over "hvor tøff jeg er!". Jeg føler meg faktisk ikke tøff. Jeg har ikke tenkt å gi opp å gjøre ting jeg liker godt BARE fordi jeg har barn og ting naturlig nok blir litt mer kronglete. Dessuten ser jeg ikke at jeg har noe valg. Jeg ER alene med omsorgen for jentene, og det er ikke alltid mulig å finne noen som kan reise sammen med en og hjelpe med barna. Heldigvis finnes det mange fantastiske mennesker der ute som kan gi en "hjelpende hånd" dersom man ikke er for stolt til å spørre. Selvfølgelig kunne jeg latt være å reise, men jeg orker ikke ett sånt liv. En kan jo ikke gro fast i sofaputene selv om man har fått barn!
Det er bedre å hoppe i det...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar