Pupp er ut...

Det begynner å bli mer og mer tydelig at det ikke alltid spiller en rolle hva JEG vil. Jentene har en egen vilje, og har de først bestemt seg så klarer ikke jeg å rikke dem...og det enda jeg er temmelig sta av meg.
Den siste uken har begge to begynt å nekte plent å ta pupp. Det har vært vanskelig en stund...spesielt når vi har vært på farten. De har KUN villet tatt pupp hjemme i fred og ro helst uten forstyrrelser av noe slag. Men nå vil de ikke det engang...det er rett og slett fullstendig stopp. Melken sprenger på, og jeg kan ikke stole på at ungene hjelper meg å lette på trykket. Så min beste venn er brystpumpen, men hva skal jeg gjøre med all melken? Ungene vil ikke ha den...de vil ikke ha væske av noe slag. Tvinger i dem litt melk, vann, utspedd juice så ofte jeg bare kan. Det er ikke mye de tar til seg av flytende føde, men mat "digger" de. Ikke bare spiser de sin mat, jammen skal de ikke ha min mat også. Så i disse dager får de smake på alt. I går da vi var på cafe var det brødskorper dyppet i aioli som var det gjeveste. Det er vel ikke lenge før de skal ha grønne oliven og gåselever skal du se... Men så er det dette med saltet da...for det er jo langt farligere enn sukker. Kjenner at jeg blir litt fortvilet...
I mitt lille hode hadde jeg sett for meg at jentene ville "henge i puppen" frem til de var i alle fall 1 år. Kjenner at jeg er litt trist over den nye utviklingen, og jeg som ALDRI skulle amme i mer enn 14 dager... Det var i alle fall tanken min FØR jeg ble gravid. Nå har jeg fullammet dem frem til vi begynte med introduksjonen av fast føde. Inntil for en ukes tid siden var puppen fortsatt hovednæringskilden. Den faste føden var gitt som "smaksprøver". Men denne uken er alt snudd opp ned...jentene har satt seg i "førersetet". De har ikke riktig tatt "skjeen i egen hånd", men det er ikke langt unna.
Blir litt stresset over at jeg ikke får i dem væske i form av morsmelk, morsmelkerstatning, vann eller utvannet juice. Har ikke gitt opp å prøve, og jeg kommer vel til å "pushe" en stund fremover. Jeg har kjøpt alt av tåteflasker, tuttekopper og andre dippedutter ment for å få barn til å ta til seg flytende "føde". Ingenting med særlig hell. Skapene er fulle av PLAST, men hva hjelper det. Faktisk så er favoritt-drikkeflasken til jentene Imsdals barnevannflasker. Bruker jeg den så GIDDER de i alle fall ta en slurk eller to. Men for litt siden lurte jeg dem...skikkelig stolt av meg selv. Jeg laget smoothie i blenderen. Stappet det i Imsdal-flaskene og gav dem. De drakk glupsk...heldigvis lagde jeg en stor porsjon slik at vi har til litt senere også. Likevel kan jeg ikke si at jeg slapper helt av med å si på helsestasjonen at jeg har "flasket ungene opp på smoothie". Klart det er væske i grøten deres, i fruktmosen jeg lager og i middagene..., men det kan da helt umulig holde, eller...?
Når jeg ser på dem så skjønner jeg derimot at de ikke lider noen nød. De er i godt humør, finnes ikke dehydrert dersom jeg utfører "knipetesten" som fysioterapauten har lært meg. De har en fin glans i øynene, men har ikke 6 våte bleier om dagen slik som jeg fikk beskjed om at de SKULLE ha på "Riksen" da de ble født. Men jeg kan ikke gjøre mer enn jeg allerede gjør..., eller kan jeg det? Har noen tips eller råd, så gi meg gjerne beskjed.

Baby Safe Feeder...

Vi blir oppfordret til å kjøpe en mengde produkter til våre "unge & håpefulle", og veldig ofte biter vi nok på. Hvem ønsker ikke det beste for barnet sitt, og produktene som markedsføres virker så "lure" at vi ofte rett og slett ikke kan la være.

Lenge før jeg fikk barn har jeg gått og sett på disse "baby safe feeder" produktene og tenkt at sånn MÅ jeg bare ha dersom jeg selv får barn engang. "Musene" var ikke mange månedene før jeg dro ut og hamstret disse lure "duppedittene". Jeg har gått og gledet meg til at vi skulle ta de i bruk. Til at jentene skulle bli store nok å få god nok kontroll over hendene sine slik at de selv kunne putten dem i munnen. Jeg har gjordt flere forsøk uten særlig hell, men i dag kom gjennombruddet.

Jeg hadde kjøpt fersk ananas, for det fikk jentene smake hos bestemor og bestefar i helgen, og det falt helt tydelig i smak. Jeg skar opp ett par biter og puttet inn i nettet, og begge to fikk seg en kosestund med hver sin i hånden. Det var spennende en stund, men etter hvert gikk det over til å bli en leke. Så nyhetens interesse varte ikke riktig så lenge som jeg hadde håpet. Men jeg gir ikke opp, for dette er faktisk et produkt som jeg har litt tro på. Det er en måte de kan smake litt på diverse frukt og grønnsaker uten at jeg skal gå å være redd for at de setter i halsen. Jeg får bare tilby nettet med godsakene med jevne mellomrom, og kanskje de til slutt skjønner at dette kan lindre kløen fra tenner som er på vei opp samtidig som de går noe godt.

Jeg gir ikke opp -ALDRI!!!

Sklistrømpebukser...

Som jeg har nevnt tidligere, har tvillingene begynt å åle seg rundt på gulvet. Lilly står på alle fire, men det er vanskelig for henne å få til å krabbe pga at vi har parkett på "alle" gulv. Jeg har jaktet på sklistrømper/sklistrømpebukser til dem, men jeg har ikke funnet noe som passer dem enda. Alt er alt for stort" Kjøpte noen veldig fine krabbebukser fra "Safa", men den minste størrelsen var 70 og det er foreløpig alt for stort. Hva gjør man tenkte jeg i mitt stille sinn, og jeg satt meg ned på nettet og lette etter nettbutikker som kanskje kunne hjelpe meg. Til slutt kom jeg over en "gjør det selv"-variant. Jeg er ingen kunstner, men det er heller ikke poenget. Jeg vil bare gjøre øvelsesprosessen til jentene så trygg som mulig. Noen blåmerker blir det nok likevel, men kanskje jeg klarer å forhindre de helt store katastrofene.

Løsningen var "Pop Up" fra "Schjerning". Det fikk jeg i en hobbybutikk. Så fant jeg to bukser i skapet som vi egentlig har "vokst fra", men som likevel holder til "hjemmebruk". Jeg fant ut sånn noen lunde hvor knærene deres ville være i buksen og satte i gang å tegne mønster. Merk: Jeg er ingen kunstner selv om jeg har jobbet 8 år på Steinerskolen.

Da jeg var sånn noen lunde fornøyd, skulle "kunstverket" tørke i 24-timer, og deretter varmet jeg stekeovnen opp til 150 grader og la plaggene inn i ett par minutter. "Malingen" poppet opp og ble skikkelig gummi-aktig. Akkurat sånn som jeg hadde sett for meg at den skulle bli. Jeg tok også noen helt vanlige sokker fra H&M og malte prikker på fotsålen slik at de kunne brukes som antiskli-sokker.

Har lagt ved noen bilder av hvordan resultetet ble.

Så gleder jeg meg til lå prøve det ut på jentene i morgen tidlig. Kanskje det blir til at jeg lager fler etter hvert.

"Selvgjort er velgjort!"

Søvn...

Det er vel ingen hemmelighet at det blir lite søvn med små barn i huset. Enda mindre når begge to er småsyke og våkner av at nesen er tett. Så jeg må si at jeg de siste dagene har vært ordentlig trøtt og hatt kortere lunte enn jeg liker.

I går kveld kom naboene ned med en fantastisk ostesufflet med tilhørende salat, og samtidig fikk jeg beskjed om at de gjerne tok jentene ett par timer på morgenen i dag. Som sagt så gjordt...

I dag tidlig da jentene våknet skiftet jeg på dem og fikk dem ut av pysjamasen og inn i klærne. Jeg var ikke mer enn ferdig med mogenstellet før Magnus (sønnen huset på 13 år) kom ned å hentet jentene. Jeg mer eller mindre stupte i seng, og det var himmelsk.

Først nå skjønner jeg at selv om jeg sover når jentene er her så ligger jeg nok og lytter til lydene fra dem. Er hele tiden forbredt på at de KAN våkne og da blir det ikke særlig dyp søvn. Nå kunne jeg derimot legge meg vel vitende at jentene storkoste seg oppe sammen med "familien". Jeg trengte ikke lytte til lyder fra dem, for de var jo ikke her. Trengte heller ikke bekymre meg for om de hadde det bra uten mammaen sin, for de har det som plummen i egget der oppe. Masse oppmerksomhet og kos...jeg vet at jeg har de beste naboene i verden.

Naboene har jeg kjent i hauger av år (minst 15), for da jeg jobbet i Granebo Barnehage på Fløyen hadde jeg datteren i huset i gruppen min. Hun har rukket å bli 20 år, og vi har holdt kontakten hele veien. Så gjennom mitt vennskap til henne, har jeg også hatt en viss kontakt med familien, og jeg hadde nok ikke flyttet til Bergen dersom de ikke hadde hatt en ledig leilighet i "kjelleren"...hadde i alle fall ikke flyttet så raskt. Det ble liksom lettere å bryte opp i Oslo når jeg viste hvor jeg kom til å bo og at jeg hadde akkurat disse menneskene som mine naboer.

Blir så glad for at disse menneskene har trykket MINE barn til sine hjerter. Blir rørt når Magnus kommer innom oss når han kommer fra skolen...bare for å hilse på jentene. Han kommer også innom ellers også...hvilken 13 åring viser sånn omsorg?

Det ER ikke bare lett å være alene med omsorgen for barn...enten det er en eller to, men med sånne mennesker blir jobben i alle fall betydelig lettere.

Favorittleker...

Ungene har MANGE leker. Mye har vi arvet fra min kusine i Sarpsborg, Tine, og noe har jeg kjøpt. Det er vel ingen hemmelighet at jeg som avdanket Steinerskolelærer har en forkjærlighet for treleker, men disse barna har en mening helt uavhengig av min.

I lekekassen fra Tine fant vi en elefant som jeg syntes var så stygg at jeg ikke ville vise den til jentene, men en ettermiddag da jeg desperat følte at jeg trengte en dusj, helte jeg ut hele lekekassen i det jeg forlot rommet. De var ikke mange månedene...da jeg kom tilbake var de i innbitt lek med "den grusomme elefanten". Herregud så gøy de hadde det. Jeg måtte bare "bite i det sure eplet" å kjøpe ett slikt dyr til...slik at de hadde ett dyr hver. Elefanten var av merket "Lamaze". Det har blitt flere etter hvert...nå har vi fem i tallet, og jeg skal ikke utelukke at det blir flere selv om jeg syntes de er i dyreste laget. Jentene "elsker" dem. De kan holde på i "timesvis" med dem. De har en hver i sengen, og dersom de våkner opp og "kjeder seg" så underholder "Lamaze-dyret" dem en god stund. For meg har disse "psykedeliske" dyrene med de "spacea" fargene vært en "redningsbøye" mang en gang. Fornøyde barn gir en fornøyd mamma...så får en heller la alle andre pedagogiske prinsipper fare.

Kveldsmat og bading

I to dager har jeg ikke gitt jentene fast føde. Måtte teste ut om Leah var like vanskelig å gi pupp når hun ikke hadde andre alternativer. Det var hun ikke. Faktisk så tok hun pupp som bare det, men hun må jo få ordentlig mat også. Hun kan jo ikke leve på pupp resten av livet. Lilly er greiere sånn, for hun spiser det hun får..."alt går i grisen".

I dag var vi tilbake igjen på fast føde, og det var jentene meget fornøyd med. Grøt med masse fruktmos til frokost, "vårlig risotto" til lunch/middag og grøt til kvelds med påfølgende fruktmos. Det var de to "musene" godt fornøyd med. Tror ikke de syntes ALT jeg serverer er like godt, men de spiser det meste. Har ikke vært med på at de har spyttet noe ut enda og nektet å smake. Det kommer vel senere...

Etter kveldsmaten ble det bading, og det er noe de to små virkelig liker. Leah sprutet ned hele badet, mens Lilly sang og koste seg. Hun spruter litt hun også, men ikke på langt nær så mye som Leah. Når jeg ser hvordan de koser seg i vannet, tenker jeg at vi skulle dratt og badet på "Vestkanten" oftere, men det er ikke lett å få gjordt sånn når man er alene. En må liksom ha med seg en voksen til. Har vurdert om jeg skal skaffe meg en "badeslynge" og ha en på hoften mens den andre plasker, og så kan de bytte underveis. Det høres ut som en god ide, men jeg er ikke sikker at den funker i praksis. Men det får jeg vel ikke svar på før jeg prøver. Nå er det i alle fall kvelden. Jeg har rigget meg til foran TV'en med varme speltrundstykker og Chai Latte fra "David Rio". Dersom dere ikke har smakt denne, bør den definitivt prøves. Den er minst like god som de Chai Lattene du får servert ute. Jeg har fått den tilsendt fra Tyskland, men jeg mener å ha lest at en eller annen helsekostforetnng førte den her i Norge, men jeg har glemt hvilken. MÅ sjekke det igjen, for jeg begynner å gå tom.

Shopping...

Med en mor som "elsker" shopping, blir ikke disse to "husmusene" gående rundt med rumpa bar i alle fall. Det fylles "sakte" men sikkert opp i skap og skuffer. Vi har selvfølgelig både arvet og fått klær av familie, venner og bekjente, men jeg har også kjøpt en god del. I dag kom mitt siste "kupp". To "snekkerbukser" av merket "Tiny Miny Mo" til under hundrelappen (www.familiebutikken.no). Myk deilig jeans-stoff som små jenter fritt kan bevege seg rundt i når det åles, krabbes og kanskje også stabbes rundt i huset. Jeg tror jeg har meldt meg på og får nyhetsbrev fra de felste store nettbutikker i Skandinavia. Så jeg skal ikke gå glipp av "de gullkantede tilbudene". Dersom noen av dere som leser denne bloggen -det er ikke mange av dere- vet om noen nettbutikker som jeg burde følge med, så gi meg et pip. Det kan aldri bli "FOR MYE"!

Kom over noen godbiter på www.finn.no her om dagen, og slo til. Det blir spennende å se hva jeg får og i hvilken stand det er når jeg får pakkene i posten om ett par dager. Jeg er jo litt spent på hva som kommer, for etter å ha jobbet som eiendomsmegler så vet jeg at "bilder kan lyve". Det som ser gjevt og vakkert ut på et bilde, trenger slettes ikke svare til det en i virkeligheten får. Men det er en sjanse man bare får ta...

Ellerse må jeg si at jeg -og jentene- "digger" å arve klær fra venner og bekjente. Det er så gøy å ta på dem klær som jeg vet at folk vi kjenner har brukt da de var mindre. Burde vel si at det er gjenbrukstanken som står mitt hjerte nærmest, men det er ikke. Det er bare gøy å ta på dem ett plagg som Oda, Torbjørn eller andre barn vi kjenner har brukt, for da kan vi ha en samtale rundt det mens vi kler på oss om morgenen. Det er noe nært og kjært med brukte klær... Så dersom noen av dere har noe liggende som dere tror vi kanskje kan bruke...rop ut! Jeg blir kjempeglad "UANSETT" hva det måtte være.