Leah har fått fortgang i krabbingen sin, og vips så var hun ute på kjøkkenet. Hun har lenge gått og "siklet" på søppelbøttene mine, og i dag klarte hun nå målet. Heldigvis hadde jeg akkurat tømt dem begge, for hun var snar i å velte dem og røske ut plastikkposene. Tror ikke jeg hadde beholdt roen dersom de var full av "dritt"...hadde i alle fall ikke vært noe særlig å ta bilde av...

Vi vært i temmelig dårlig form de siste dagene. Det begynte med at jeg fikk en skikkelig hodepine. Så vondt har jeg ikke hatt på mange år. Høres sikkert rart ut, men jeg har knapt nok hatt hodepine etter at jeg begynte med epilepsimedisiner for fryktelig mange år siden, men nå er den altså tilbake (jeg har også sluttet på medisiner etter at jentene ble født). Jeg gikk å la meg klokken 21:00, men etter et par timers søvn våknet jentene...og det var den natten. Tette neser og gråtende småpiker som trengte tørst...masse trøst. På morgenkvisten forflyttet vi oss inn på "futonen" på stua. Den har plass til oss alle tre. Der fikk vi oss ett par timer på øyet alle tre. Min søster kom heldigvis opp på ettermiddagen og hjalp meg litt...to ekstra hender er alltid deilig. Vi pyntet litt på en "toro gulrotsuppe", og den ble faktisk ganske god. Tørketrommelen som vi kjøpte i helgen kom også, og heldigvis fikk jeg hjelp til å få den på plass. Jammen fikk jeg ikke også vasket over gulvene mens søster var her...hun støvsugde...skikkelig arbeidsfordeling.

Hodet mitt er mye bedre, men jentene hangler fortsatt. I går var vi likevel en liten tur nede i byen, og jeg fikk kjøpt noen fleece-poser til vognen. Så nå er jentene god og varm, og jeg kan spare dunposene til det blir skikkelig kaldt. Jeg må si at jeg blir helt dårlig når jeg ser at stadig flere har tatt dunposene i bruk...enkelte har også ett ullteppe på toppen. Så kaldt er det da ikke!? Hva tenker disse å bruke "når kulda setter inn"? Vet ikke folk at det er flere barn som dør av overopphetning enn som dør av kulde hvert eneste år? Vi har vært ute og prøvd de nye vognposene i dag, og de funket fint. Så ut som om jentene koste seg...de var ikke for varm, men heller ikke for kald.

Det er ikke bare bare å ha to jenter som er litt redusert. De henger i puppen "hele dagen". Det går ikke mer enn en og en halv time mellom hver økt...med mindre de sover. Det er slitsomt. Før klokken 07:30 hadde jeg ammet 10 ganger på tirsdag...og sånn går dagene. Stakkars Lilly, hun skrek seg i søvn på sofaen mens jeg ammet Leah i dag. De ville ha puppen begge, og siden jeg ikke "orker" eller "får til" dobbeltamming, måtte jeg ta ett valg i forhold til hvem av dem som måtte vente...denne gangen ble det Lilly. Et valg hun ikke var særlig imponert over, men når man først har tatt det så får man stå i det. Ingen har vel "dødd" av å måtte vente litt...jeg kan jo trøste meg med at det å vente på noe er karakterbyggende ;)

Høst er forkjølelsestid...

Det er vel ikke fremmed for de fleste at høsten er her...mange vil vel hevde at vi egentlig har hatt høst siden en eller annen gang i mai. Men nå er det betraktelig mye kaldere, og i natt voknet jeg med "to potte tette mus". Så forkjølelsessesongen har i alle fall kommet i hus hos oss.
I går kveld la jeg meg klokken 21:00 med en skrekkelig hodepine. For første gang på mange år, tok jeg en Paracet. Jeg fikk meg ett par timer på øyet før Lilly lagde lyd. Det hørtes ut som om det sprutet veske ut av nesen hennes. Ble nesten litt redd. Men jeg merket raskt at hun "kun" var tett. Fant frem saltvannsoppløsning og nesesuger og fikk under høyrøstede protester skapt frie luftveier. Etter den behandlingen ville hun selvfølgelig ha pupp, og mens vi lå og kose oss hørte jeg at Leah voknet og var om ikke like tett så i alle fall temmelig tett. Lilly hadde ikke mer enn roet seg og lagt i sengen før jeg måtte krype til korset og ta Leah opp. Deretter gikk det slag i slag. Annen hver time våknet de, og da klokken omsider ble 07:30 hadde jeg amme dem fem ganger hver. Da forflyttet vi oss over til futonen i stuen. Den har stor nok plass til å romme oss alle tre. Omsider sovnet vi alle tre.

Min søster ringte på vei til jobb og tilbød seg å komme innom å hjelpe oss etter jobb. Var litt nølende, for jeg vil jo ikke bry familien unødig. Jeg tok en tur til byen med jentene, for vi måtte innom apoteket å kjøpe barne Paracet pluss diverse andre småting. Vi dro også og kjøpte noen kjempefine fleeceposer til vognen. Det begynner jo å bli litt kjølig ute, men jeg syntes foreløpig at det er for varmt til at vi kan ta dunposene i bruk, for hva skal vi bruke når det blir skikkelig kaldt dersom vi tar dem frem nå?

Vi tok en kaffe på bryggen før vi satt kursen hjemover. Fullstendig utslitt takket vi "ja" til besøk og hjelp fra søster. Hun kom og hadde med seg en gulrotsuppe som vi "fixet" litt på. Den ble kjempegod sammen med deilige rundstykker fra "Godt Brød". Fikk også hjelp til å rydde. Søster støvsuget mens jeg fikk vasket over alle gulvene. Deilig å få ting unna.

Tørketrummelen kom også i dag, og jeg gleder meg til å slippe å ha tøy hengende i hele leiligheten. Det salmer så mye støv og tar opp mye av den lille gulvplassen vi har. Den var ikke mer enn kommet inn døren, før jeg hadde fylt den opp. Deilig å få ting unna. Her i Begen kan man jo ikke akkurat belage seg på at det er så fint vær at man kan tørke ute...

Hodet mitt er bedre, men jentene plages av de tette nesene og våkner ofte. Så det kan bli en slitsom natt... Hadde det vært noe annet som holdt meg oppe på denne måten, hadde jeg nok eksplodert, men nå bare smiler jeg trass i hodepine og at jeg ville gitt høyrehånden min for en god natts søvn. Hvem hadde trodd at barna skulle få meg til å endre karakter så fort.

Leah har vært våken og fått pupp 4 ganger siden klokken 19:00, mens Lilly "bare" har våknet to. Så det blir spennende å se hvor mye søvn det blir i natt. Men uansett hvordan natten blir, så krysser jeg fingrene for at jentene slipper en langvarig forkjølelse. Nå har jeg i alle fall Paracet dersom feberen skulle stige, men foreløpig så får naturen gå sin gang uten hjelp fra Paracet-feen.

Baby Monitor

Jeg vet at mange velger å kjøper babycall og liknende "dippedutter" for å "overvåke" barna sine. Ser jo at det i mange tilfeller kan være en dyd av nødvendighet, men jeg bestemte meg tidlig for at det ikke var noe jeg ville bruke penger på. Jeg tror jeg ville blitt tullete deresom jeg skulle sitte å lytte intenst på den minste lille lyd fra soverommet. Har liksom ikke større leilighet enn at jeg hører dem dersom de lager litt lyd. Det er ikke så mange lyder som går meg hus forbi for å være ærlig.

Men i dag har jeg vært på besøk i 2.etasje. Inga og Magnus var alene hjemme og inviterte meg opp på hjemmelaget pizza. Sånt kan man jo ikke si nei til. Døren ned til "kjelleren" hvor vi bor stod selvfølgelig åpen, og det hadde ikke vært noe problem å løpe opp og ned med jevne mellomrom for å se til jentene (noe jeg også gjorde).

For en tid tilbake lastet jeg ned en aplikasjon til Iphonen min som hadde fått rosende omtale. Den het "baby monitor". Jeg tenkte at jeg skulle prøve den i kveld. Den fungerte toppers, og jeg tror nok at dersom jeg får liknende invitasjoner i fremtiden så vil jeg definitivt takke ja og bruke den aplikasjonen som "sikkerhetsnett".

Jeg kunne sitte oppe i fred og ro å spise pizza og skravle mens jeg ventet på at min telefon, som lå nede på rommet hos jentene, skulle ringe til Ingas telefon dersom den registrerte lyd i rommet som varte i mer enn 3o sekunder. En kan velge i aplikasjonen hvor lang tid det skal ha vært lyd i rommet før telefonen varsler, og en kan også definere hvor sensitiv aplikasjonen skal være i forhold til lyd.

Klokken 22:00 ble telefonen til Inga ringt opp fra min telefon. Jeg gikk ned for å sjekke, og der lå Leah og smågråt. Imponerende! Hun hadde helt tydelig ikke grått lenge, for hennes gråt var ikke så høy enda at den hadde vekket Lilly. Hun var nok litt sulten samt at hun slet med litt luft i magen. Ammet begge før jeg gikk opp igjen og koste meg i hyggelig lag.

Aplikasjonen fører også "dagbok" over den tiden den har vært i bruk. Så jeg kan nå sitte i fred og ro og høre opptak av de lydene som har vært i rommet før alarmen gikk.

Ganske enkelt genialt. Tror nok at jeg kommer til å bruke den dersom jeg blir invitert opp igjen ved en senere anledning. Dog ville jeg nok ikke dratt ut på noen lengre ekspedisjoner der jeg var avhengig av at teknologien virker. Det føltes godt å kunne løpe ned innimellom å forsikre seg om at alt var som det skulle være... Det er jo tross alt bare en liten innendørs trap mellom leilighetne.

Lettere irritert..

Kjenner at jeg ikke helt klarer å legge bort irritasjonen fra besøket mitt på helsestasjonen her om dagen. Jeg har satt meg som mål å lage det meste av barnematen til jentene selv sånn at de så raskt som mulig blir vant til "mine smaker". Jeg liker jo å lage mat og eksprimenterer også en del med ulikt krydder og annerledes smaker. Hva er da poenget med å venne dem til "main stream" barnemat og de smakene -eller mangel på smak- de får der når det slettes ikke er det de vil få servert når tiden for barneglass er over?

For ikke å tråkke feil underveis kjøpte jeg boken "barnemat! Sundt, godt og tettvint fra nyfødt til fem år". Der står det at fra 6 månder så kan barn introduseres for melkeprodukter i matlaingen, men ikke som drikke. Så jeg begynte å tilsette litt yoghurt naturell/gresk yoghurt i fruktmosen til jentene. Dette fortalte jeg til helsesøsteren vår, og hun holdt på å ramle av stolen. Hun sa at man ikke introduserte melkeprodukter til små barn før de var passert 10 måneder. Jeg tenkte at jeg kanskje hadde lest feil i boken, og dro etter timen rett hjem for å sjekke. Neida, jeg hadde ikke lest feil. Tenkte at jeg skulle ta meg en tur på butikken for å sjekke hva de som lager de mest kjente produsentene av barnemat gjør, og der kom sjokket.

Både Nestle og Smaafolk har barneglass til barn fra 6 månder med fruktmos og yoghurt. Tror faktisk at Hipp også har det, men dette er jeg ikke helt sikker på. Jentene mine er veldig glad i den økologiske barnemaen fra "Ella's kitchen", og på "Rema 1000" hadde de fått inn en ny "smak" som jeg ikke har sett noe annet sted. Den heter "banan morgonmums" og består av bananpurè, yoghurt og fullkornsris. Orginalt skal pakken passe til barn fra 6 måneder, men så har det blitt satt på en merkelapp der det står: "I Norge fra 10 mnd". HJELP! Det eneste som er i denne pakken fra "Ella's kitchen" som IKKE er i glassene fra Nestle og Smaabarn er fullkornsris. Det er da ikke fullkornsris som ikke skal introduseres før barna er 10 måneder. Det er da yoghurt, eller... Det er ikke lett å bli klok på hva som er rett og galt. Jeg har i alle fall bestemt meg for å "drite i" damen på helsestasjonen. Jeg kjører mitt løp..., men det hadde jo vært greit dersom ekspertene var enig. I ettermiddag skal jentene få hjemmelaget minestronesuppe med FULLKORNSPASTA og PARMESAN. Det er mat for "mons"!

7 måneder...

Dette er vel neppe for mekedag å regne, men jeg syntes det er skremmende å se tilbake. Er det virkelig 7 måneder siden jentene kom til verden. På en side virker det som om de kom i går, men samtidig så føler jeg at de har vært her bestanding. Jeg som ALDRI har vært av dem som dørmte om å få barn, og nå ville livet uten virke fullstendig meningsløst. Jeg trodde aldri at jeg skulle bli bitt av "babyviruset", og patetisk nok sitter jeg her og blogger om det.

Jammen har jeg ikke måtte svelge en del kameler den siste tiden. Jeg som aldri skulle ha jentene kledd i rosa, ser at det er et prinsipp som tidlig føk ut døren. Hva er poenget? Rosa er jo nesten umulig å unngå når man har to jenter. Vi er riktignok aldri rosa fra topp til tå...glad i farger er vi...eller i alle fall jeg. Tror faktisk Leah også er et "fargebarn", for hver gang jeg kler på henne studerer hun armen sin for å se på både farge og mønster. Det er i alle fall det jeg innbiller meg at hun gjør. Hvilken annen forklaring kan det være på en slik oppførsel?

Omsider har jeg fått opp gardinene mine i leiligheten. Vi har jo "bare" bodd her siden juni. Fikk et par timer fri i går da de som bor over kom ned og ville avlaste meg litt -takk gud for gode naboer. I steden for å ta meg en lang god dusj og pleie meg selv, satte jeg i gang med "forefallent arbeid". Fikk senket sengene til jentene, for jeg frykter at de snart reiser seg opp i sengen. Det kan ikke være lenge til. Da det var gjordt -og det tok lengre tid enn jeg hadde regnet med- gjøv jeg løs på gardinene. Jeg var så fornøyd med meg selv da de var kommet på plass. Nå mangler det bare å male de gule veggene i en eller annen nyanse av hvitt. Blir gal av å se på den intense gulvargen fra 90-tallet. Tror jeg må trumle sammen til en familiedugnad...er det ikke gøy med fellesprosjekter? Men nå var det vel strengt tatt ikke veggene jeg skulle snakke om, men gardinene. Jeg var så stolt av meg selv over "alt" jeg hadde fått gjordt mens naboen så etter jenene, og jeg gledet meg til å vise de "nye" gardinene til jentene. Gikk derfor opp å hentet dem. Leah var overhode ikke interessert i forandring, mens Lilly viste sterkt misnøye. Herregud som hun skrek...stirret på gardinene og gråt. Hun gav seg liksom ikke. Under kveldsmaten satte jeg henne i Baby Bjørn stolen med ryggen mot gardinene. Hun spiste glupsk som hun pleide, men snudde seg stadig rundt for å se på gardinene og når hun fikk øye på dem gråt hun. Hun holdt på sånn lenge...hvilken annen forklaring enn at hun ikke likte gardinene kan finnes? Faktisk så var det sånn at jeg ett øyeblikk lurte på om jeg skulle ta ned gardinene igjen... Gardinene henger fortsatt, men selv i dag tidlig så skulte hun stygt på dem. Hun har tydeligvis akseptert at de er der, men det er en aksept hverken mer eller mindre.

Lilly har fått to tenner i underkjeven, og de satte hun i sin mor i natt. Brystvorten min har faktisk merke etter tennene hennes...det gjør sinnsykt vondt. Hvordan unngår man å skrike til og skremme barna når sånt skjer? Jeg tørr påstå at jeg har temmelig høy smerteterskel, men smerten fra de to spisse huggtennene i undermunnen er så gjennomtrengende at jeg rett og slett ikke klarer å undertrykke den. Er sikker på at hun gjør det på "pur faen" også, for hun gjør det aldri når hun er sulten Hun gjør det bare når hun ligger og koser og bruker meg som "sutt". Så når bittet kommer, er matgildet over.

Det er hektiske dager om dagen. Det er slutt på tiden jeg kunne ta jentene med meg på cafe alene. Joda, jeg kan fortsatt gå inn, ta en kaffe og gå ut igjen. Jentene finner seg IKKE i å ligge passiv i vognen med mindre vi er ute og går eller de sover. De vil opp og oppleve verden. Var på cafe med en venninne i går. Vi satt og skravlet i fire timer, men da hadde vi mer eller mindre en jente på fanget hver. Lilly står og hopper på fanget ditt, og Leah er som en liten tornado. Det siste nye er å kaste ting på gulvet. Det er en grusomt kjedelig "lek", og da jentene våknet og trodde det var morgen klokken 04:00 i dag tidlig, kunne jeg ikke finne "suttene" til Leah...og det enda hun alltid har to av dem i sengen. Lyste med mobilen på gulvet, men de var ikke å se. Heldigvis sovnet hun uten -ingen av jentene er avhengig av "smokken", men den er kjekk å ha innimellom. Ikke før vi stod opp i dag fant jeg dem -måtte dra frem sengen- de lå innerst i kroken. Skjønner ikke hvordan hun har klart det, men hun må ha strukket seg over sengekanten på ett eller annet vis. En kan ikke lenger spørre seg om "hvordan de klarer ting", for det er utrolig hva de klarer når man ikke ser på. Leah fikk bl.a med seg hele lekekassen og seg selv under tørkestativet her om dagen...hvordan..."it beats me"!

Regntid...

Jeg har "aldri" sett på makan så det har regnet den siste uken. Trodde jeg skulle ha "erfaring" med bergensværet, men etter 16 år i Oslo skjønner jeg godt at jeg har fortrengt noe. Selektiv hukommelse kan være godt å ha innimellom. Tror ikke jeg har brukt gummistøvlene mine så mye på årene i Oslo som jeg har gjordt etter at jeg kom hjem til Bergen (juni).


Det regner jo ikke bare...det spruter ned, og hver kveld går jeg til sengs og krysser fingrene for at det skal være over i morgen.

Måtte le litt av meg selv da jeg gikk og bestilte soltrekk/innsektsnett til vognen for litt over en uke siden. Da hadde vi fint vær, men jeg burde jo skjønt at det ikke kom til å vare. Kunne vel ha spart meg de nesten
700 kr.

Selv om det regner, føler jeg at jeg må ut en tur eller to med jentene om dagen. Er vokst opp med en far som er veldig opptatt av alt som har med frisk luft å gjøre. Så i slikt "pissvær" må man ha ull fra innerst til ytterst. Disse bildene av jentene ble tatt for bare ett par dager siden. Min søster holdt på å dø da hun så påkledningen til Lilly...orange body...falt vel ikke helt i smak. Videre mente hun at Leah så ut som en gutt, men det får så være. Jeg syntes i alle fall at de er veldig fine (det syntes min søster også, men hun blir bare litt "svimmel" av min aversjon mot rosa).

Regntid og andre tanker

Det er lenge siden jeg har skrevet, for det har vært hektisk aktivitet her hos oss. Jentene nærmer seg 7 måneder med stormskritt, og de begynner å få et større virkeområde. Det er ikke lengre nok å legge dem i sengen etter at de har fått mat og forvente at de sover ett par timer. Det er heller ikke en yndet aktivitet å ligge passiv i vognen eller oppholde seg for lenge på cafe. Faktisk så har cafe-besøkene blitt et lite mareritt for mor om vi ikke har ett par ekstra hender å rutte med. Jentene storkoser seg ute blant folk. Faktisk så har jeg fått to småjenter som er minst like sosial som meg selv, og det sier ikke lite. Men de vil være med der det skjer. Det vil si at de vil opp av vognen og aller helst stå på fanget og hoppe. Lilly er en stor flørt. Faktisk så flørter hun så intenst at de "gikk" ut av Benetton med hver sin bamse her om dagen, og det enda jeg bare hadde kjøpt ett par busker på salg (20 kroner stykke). Begge jentene viser stor interesse for alle rundt og gjør mye for å tiltrekke seg oppmerksomhet, men samtidig begynner de å bli temmelig skeptisk til "ukjente". Så de nyter oppmerksomheten så lenge den er fra passende avstand.

Hjemme storkoser de seg på gulvet, og det er ikke lengre gitt at de ligger på samme sted som der jeg la dem ned. Det går ikke så fort fremover, men det går desto fortere bakover. De manøvrerer rundt i ring med stor presisjon, og frustrasjonsnivået stiger når de ikke kommer seg dit de vil eller har alt de måtte ønske å leke med innenfor rekkevidde.

Jentene har virkelig oppdaget hverandre siden sist jeg skrev. Nå ser jeg stadig oftere at de "oppsøker" hverandre når de ligger på gulvet. De "spiser" litt på hverandre, klemmer og søker nærhet og blikkontakt med hverandre. Derfor blir det også viktig å følge litt med, for det vanker ikke alltid ømme kjærtegn. Det som kanskje var ment som en "vennskaplig klapp" har en tendens til å medfører smerte og utløse skrik. Så volumet er skrudd opp betraktelig, og jeg kjenner at jeg tenker taktisk hver gang jeg må forlate rommet og la dem være alene en stakket stund. Hvordan forhindre at det blir nærkontakt...?

I går oppdaget min far at Lilly har fått to tenner i underkjeven. Hun brukte ham som bitering, og det var vist ikke særlig godt. Dette fikk også brystvorten min erfare da jeg "pushet" henne til å ta puppen før hun la seg i dag. Hun var helt tydelig ikke sulten og bestemte seg for å bruke brystvorten som biteleke. Skrekk og gru...er det slik det skal bli fremover? Mamma har flere ganger fortalt om hvordan jeg var som liten. Selv fikk jeg tenner tidlig (1 måned), og jeg var også et "sosialt kasus"som skulle ha med meg alt som skjedde rundt meg. Ergo bet jeg meg fast i brystvorten hennes og skulle ha den med meg rundt på den andre siden. Resultatet var en blødende brystvorte hos mor. Med dette i tankene føler jeg at det fort kan bli en smertefull og frustrerende tid i nær fremtid.
Leah har enda ikke tegn til tenner, men det er vel ikke noe å uroe seg for. De kommer når de kommer.

Ellers har vi vært en del på "Vannkanten" i Loddefjord og badet med jentene, og det er helt tydelig at det er noe de virkelig setter pris på. De tar seg helt ut, og tiden går så alt for fort. Etter 2 timer i vannet, kan vi mer eller mindre så strek over resten av dagen. Jentene er så sliten at de nesten går ut av sitt gode skinn, men det er jeg også. Har alltid hatt lyst til å gå på babysvømming, men når man er alene med omsorgen for to så sier det seg selv at dette er en umulighet. Vi er fullstendig avhengig av at familie eller venner stiller sin tid til disposisjon for at jentene skal få kost seg i det oppvarmede bassenget.

Har vurdert om jeg skulle kjøpe en "badeslynge" (bæretøy) slik at jeg kunne ha den ene i slyngen mens jeg lekte med den andre og så fikk de heller bytte halvveis igjennom økten. Det høres ut som en fornuftig tanke, men jeg har ikke truffet noen enda som har forsøkt det i praksis. Det kan være nok èn ide i hodet mitt som høres fornuftig ut, men ikke er det. Akkurat som tanken min på dobbeltbæring. Da de var små (opp til de var nærmere 4 måneder), bar jeg begge to i en Moby Wrap. Dette var helt topp..., men nå er de for store til å bæres på denne måten. Jeg var derfor ute å kjøpte ett vevd sjal og en Mai-Thai. Tanken var at jeg skulle bruke Mai-Thaien på ryggen og bære en unge i den mens jeg brukte det vevde sjalet på magen. Joda det går, men det var mer stress enn hygge. Jeg bruker så lang tid på å få på meg bæretøyet, og når alt har kommet på plass føler jeg meg fullastet. Ender alltid opp med å ta med meg vognen når jeg bærer på denne måten, og da er jo gevinsen borte i mitt hode. Har jeg først fått ungene på plass, så får de bare bli der. Jeg er ikke drevet nok til å ta dem ut dersom vi drar på cafe for så å få dem på plass igjen når det er på tide å gå. Så da er vognen en "dyd av nødvendighet".

Leahs rygg begynner å bli merkbart bedre. Hun fikk KISS-KID (2) under fødselen og har slitt med stiv nakke og rygg. Vi har fått veldig god hjelp av manuellterapauten Asta May Flekke ved Vågen Manuellterapi, men det har vært en lang prosess. Vi må nok regne med at det er enda noen behandlinger igjen før hun kan friskemeldes. Men det er ikke mer enn ett par uker siden jeg så henne kose seg ved puppen for aller første gang. At søsteren nå er mer enn ett kilo tyngre enn henne, skyldes nok at hun aldri har spist mer enn hun absolutt føler at hun må. Hun har nok hatt mye vondt, stakkars. Må jo bare beundre henne, for hun har nesten ikke klaget i det hele tatt. Det jeg har sett er at hun har vært veldig urolig og knapt nok lagt stille ett øyeblikk. Det er nok her jeg merker størst forskjell og bedring hos henne. Den siste uken har hun ved flere anledninger sittet stille på fanget mitt i flere minutter av gangen. Det er godt å se at hun ikke lengre har så til de grader har "lopper i blodet". Tror nok hun har beveget seg så mye som hun faktisk har gjordt fordi hun har hatt ubehag og smerter i både rygg og nakke. Det skal bli godt når vi kan legge det bak oss.

Jentene har begynt med fast føde. Vi begynte så smått da de var fylt 4 måneder selv om helsestasjonen mente at jeg skulle vente til de var minst 4 månder i forhold til justert alder (tatt i betraktning at de var født 6 uker for tidlig). Ett råd jeg valgte å se bort fra... Vi begynte veldig rolig. Ikke mer enn en t-skje av gangen. Vi begynte med frukt- og grønnskakspureer. Jeg har bestemt meg for at jeg skal lage "all" maten selv. Begynte å koke grøt også, men det har jeg gitt meg med. Nå spiser vi kjøpegrøt da det er mer lettvint.

Selv om jeg hadde bestemt meg for å lage ALL maten deres selv, er det noe jeg har firet litt på underveis. Vi har kjøpt en del av merket "Ella's kitchen", og jeg må bare innrømme at barna "elsker" dette. Pakningen er jo bare genial. De syntes det er veldig gøy å sitte å slurpe i seg maten. Desverre er det ikke så lett få tak i annet enn fruktpureene, men Kinsarvik frukt fører også en del av middagene. Desverre har jeg bare funnet "stage 1" enda, og derfor har jeg fått en venninne til å kjøpe "stage 2) til oss i London og sende det over. Må bare ha et lite lager av disse da det er så lett mat for "folk på farten", og det er jo oss. "Ella's kitchen" har ingen tilsetningsstoffer og er laget av økologisk frukt og grønnsaker noe jeg abslutt syntes er ett pluss. Barnegrøten fra "Plum" er også genial å begynne med. Fire sorter mel (alle gluten-, melk- og sukkerfrie) med høyt jerninnhold.

Tror dette får holde for i kveld. Jeg må nesten prøve å få meg litt søvn også, for nå er det vel ikke så mange timene før jentene vokner opp igjen. Skal heller prøve å skrive litt oftere slik at jeg slipper slike lange avhandlinger hver gang.
http://http//www.ellaskitchen.com/
http://http//www.kinsarvik.no/