Det er lenge siden jeg har skrevet, for det har vært hektisk aktivitet her hos oss. Jentene nærmer seg 7 måneder med stormskritt, og de begynner å få et større virkeområde. Det er ikke lengre nok å legge dem i sengen etter at de har fått mat og forvente at de sover ett par timer. Det er heller ikke en yndet aktivitet å ligge passiv i vognen eller oppholde seg for lenge på cafe. Faktisk så har cafe-besøkene blitt et lite mareritt for mor om vi ikke har ett par ekstra hender å rutte med. Jentene storkoser seg ute blant folk. Faktisk så har jeg fått to småjenter som er minst like sosial som meg selv, og det sier ikke lite. Men de vil være med der det skjer. Det vil si at de vil opp av vognen og aller helst stå på fanget og hoppe. Lilly er en stor flørt. Faktisk så flørter hun så intenst at de "gikk" ut av Benetton med hver sin bamse her om dagen, og det enda jeg bare hadde kjøpt ett par busker på salg (20 kroner stykke). Begge jentene viser stor interesse for alle rundt og gjør mye for å tiltrekke seg oppmerksomhet, men samtidig begynner de å bli temmelig skeptisk til "ukjente". Så de nyter oppmerksomheten så lenge den er fra passende avstand.
Hjemme storkoser de seg på gulvet, og det er ikke lengre gitt at de ligger på samme sted som der jeg la dem ned. Det går ikke så fort fremover, men det går desto fortere bakover. De manøvrerer rundt i ring med stor presisjon, og frustrasjonsnivået stiger når de ikke kommer seg dit de vil eller har alt de måtte ønske å leke med innenfor rekkevidde.
Jentene har virkelig oppdaget hverandre siden sist jeg skrev. Nå ser jeg stadig oftere at de "oppsøker" hverandre når de ligger på gulvet. De "spiser" litt på hverandre, klemmer og søker nærhet og blikkontakt med hverandre. Derfor blir det også viktig å følge litt med, for det vanker ikke alltid ømme kjærtegn. Det som kanskje var ment som en "vennskaplig klapp" har en tendens til å medfører smerte og utløse skrik. Så volumet er skrudd opp betraktelig, og jeg kjenner at jeg tenker taktisk hver gang jeg må forlate rommet og la dem være alene en stakket stund. Hvordan forhindre at det blir nærkontakt...?
I går oppdaget min far at Lilly har fått to tenner i underkjeven. Hun brukte ham som bitering, og det var vist ikke særlig godt. Dette fikk også brystvorten min erfare da jeg "pushet" henne til å ta puppen før hun la seg i dag. Hun var helt tydelig ikke sulten og bestemte seg for å bruke brystvorten som biteleke. Skrekk og gru...er det slik det skal bli fremover? Mamma har flere ganger fortalt om hvordan jeg var som liten. Selv fikk jeg tenner tidlig (1 måned), og jeg var også et "sosialt kasus"som skulle ha med meg alt som skjedde rundt meg. Ergo bet jeg meg fast i brystvorten hennes og skulle ha den med meg rundt på den andre siden. Resultatet var en blødende brystvorte hos mor. Med dette i tankene føler jeg at det fort kan bli en smertefull og frustrerende tid i nær fremtid.
Leah har enda ikke tegn til tenner, men det er vel ikke noe å uroe seg for. De kommer når de kommer.
Ellers har vi vært en del på "Vannkanten" i Loddefjord og badet med jentene, og det er helt tydelig at det er noe de virkelig setter pris på. De tar seg helt ut, og tiden går så alt for fort. Etter 2 timer i vannet, kan vi mer eller mindre så strek over resten av dagen. Jentene er så sliten at de nesten går ut av sitt gode skinn, men det er jeg også. Har alltid hatt lyst til å gå på babysvømming, men når man er alene med omsorgen for to så sier det seg selv at dette er en umulighet. Vi er fullstendig avhengig av at familie eller venner stiller sin tid til disposisjon for at jentene skal få kost seg i det oppvarmede bassenget.
Har vurdert om jeg skulle kjøpe en "badeslynge" (bæretøy) slik at jeg kunne ha den ene i slyngen mens jeg lekte med den andre og så fikk de heller bytte halvveis igjennom økten. Det høres ut som en fornuftig tanke, men jeg har ikke truffet noen enda som har forsøkt det i praksis. Det kan være nok èn ide i hodet mitt som høres fornuftig ut, men ikke er det. Akkurat som tanken min på dobbeltbæring. Da de var små (opp til de var nærmere 4 måneder), bar jeg begge to i en Moby Wrap. Dette var helt topp..., men nå er de for store til å bæres på denne måten. Jeg var derfor ute å kjøpte ett vevd sjal og en Mai-Thai. Tanken var at jeg skulle bruke Mai-Thaien på ryggen og bære en unge i den mens jeg brukte det vevde sjalet på magen. Joda det går, men det var mer stress enn hygge. Jeg bruker så lang tid på å få på meg bæretøyet, og når alt har kommet på plass føler jeg meg fullastet. Ender alltid opp med å ta med meg vognen når jeg bærer på denne måten, og da er jo gevinsen borte i mitt hode. Har jeg først fått ungene på plass, så får de bare bli der. Jeg er ikke drevet nok til å ta dem ut dersom vi drar på cafe for så å få dem på plass igjen når det er på tide å gå. Så da er vognen en "dyd av nødvendighet".
Leahs rygg begynner å bli merkbart bedre. Hun fikk KISS-KID (2) under fødselen og har slitt med stiv nakke og rygg. Vi har fått veldig god hjelp av manuellterapauten Asta May Flekke ved Vågen Manuellterapi, men det har vært en lang prosess. Vi må nok regne med at det er enda noen behandlinger igjen før hun kan friskemeldes. Men det er ikke mer enn ett par uker siden jeg så henne kose seg ved puppen for aller første gang. At søsteren nå er mer enn ett kilo tyngre enn henne, skyldes nok at hun aldri har spist mer enn hun absolutt føler at hun må. Hun har nok hatt mye vondt, stakkars. Må jo bare beundre henne, for hun har nesten ikke klaget i det hele tatt. Det jeg har sett er at hun har vært veldig urolig og knapt nok lagt stille ett øyeblikk. Det er nok her jeg merker størst forskjell og bedring hos henne. Den siste uken har hun ved flere anledninger sittet stille på fanget mitt i flere minutter av gangen. Det er godt å se at hun ikke lengre har så til de grader har "lopper i blodet". Tror nok hun har beveget seg så mye som hun faktisk har gjordt fordi hun har hatt ubehag og smerter i både rygg og nakke. Det skal bli godt når vi kan legge det bak oss.
Jentene har begynt med fast føde. Vi begynte så smått da de var fylt 4 måneder selv om helsestasjonen mente at jeg skulle vente til de var minst 4 månder i forhold til justert alder (tatt i betraktning at de var født 6 uker for tidlig). Ett råd jeg valgte å se bort fra... Vi begynte veldig rolig. Ikke mer enn en t-skje av gangen. Vi begynte med frukt- og grønnskakspureer. Jeg har bestemt meg for at jeg skal lage "all" maten selv. Begynte å koke grøt også, men det har jeg gitt meg med. Nå spiser vi kjøpegrøt da det er mer lettvint.
Selv om jeg hadde bestemt meg for å lage ALL maten deres selv, er det noe jeg har firet litt på underveis. Vi har kjøpt en del av merket "Ella's kitchen", og jeg må bare innrømme at barna "elsker" dette. Pakningen er jo bare genial. De syntes det er veldig gøy å sitte å slurpe i seg maten. Desverre er det ikke så lett få tak i annet enn fruktpureene, men Kinsarvik frukt fører også en del av middagene. Desverre har jeg bare funnet "stage 1" enda, og derfor har jeg fått en venninne til å kjøpe "stage 2) til oss i London og sende det over. Må bare ha et lite lager av disse da det er så lett mat for "folk på farten", og det er jo oss. "Ella's kitchen" har ingen tilsetningsstoffer og er laget av økologisk frukt og grønnsaker noe jeg abslutt syntes er ett pluss. Barnegrøten fra "Plum" er også genial å begynne med. Fire sorter mel (alle gluten-, melk- og sukkerfrie) med høyt jerninnhold.
Tror dette får holde for i kveld. Jeg må nesten prøve å få meg litt søvn også, for nå er det vel ikke så mange timene før jentene vokner opp igjen. Skal heller prøve å skrive litt oftere slik at jeg slipper slike lange avhandlinger hver gang.
http://http//www.ellaskitchen.com/
http://http//www.kinsarvik.no/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar