Det begynner å bli mer og mer tydelig at det ikke alltid spiller en rolle hva JEG vil. Jentene har en egen vilje, og har de først bestemt seg så klarer ikke jeg å rikke dem...og det enda jeg er temmelig sta av meg.
Den siste uken har begge to begynt å nekte plent å ta pupp. Det har vært vanskelig en stund...spesielt når vi har vært på farten. De har KUN villet tatt pupp hjemme i fred og ro helst uten forstyrrelser av noe slag. Men nå vil de ikke det engang...det er rett og slett fullstendig stopp. Melken sprenger på, og jeg kan ikke stole på at ungene hjelper meg å lette på trykket. Så min beste venn er brystpumpen, men hva skal jeg gjøre med all melken? Ungene vil ikke ha den...de vil ikke ha væske av noe slag. Tvinger i dem litt melk, vann, utspedd juice så ofte jeg bare kan. Det er ikke mye de tar til seg av flytende føde, men mat "digger" de. Ikke bare spiser de sin mat, jammen skal de ikke ha min mat også. Så i disse dager får de smake på alt. I går da vi var på cafe var det brødskorper dyppet i aioli som var det gjeveste. Det er vel ikke lenge før de skal ha grønne oliven og gåselever skal du se... Men så er det dette med saltet da...for det er jo langt farligere enn sukker. Kjenner at jeg blir litt fortvilet...
I mitt lille hode hadde jeg sett for meg at jentene ville "henge i puppen" frem til de var i alle fall 1 år. Kjenner at jeg er litt trist over den nye utviklingen, og jeg som ALDRI skulle amme i mer enn 14 dager... Det var i alle fall tanken min FØR jeg ble gravid. Nå har jeg fullammet dem frem til vi begynte med introduksjonen av fast føde. Inntil for en ukes tid siden var puppen fortsatt hovednæringskilden. Den faste føden var gitt som "smaksprøver". Men denne uken er alt snudd opp ned...jentene har satt seg i "førersetet". De har ikke riktig tatt "skjeen i egen hånd", men det er ikke langt unna.
Blir litt stresset over at jeg ikke får i dem væske i form av morsmelk, morsmelkerstatning, vann eller utvannet juice. Har ikke gitt opp å prøve, og jeg kommer vel til å "pushe" en stund fremover. Jeg har kjøpt alt av tåteflasker, tuttekopper og andre dippedutter ment for å få barn til å ta til seg flytende "føde". Ingenting med særlig hell. Skapene er fulle av PLAST, men hva hjelper det. Faktisk så er favoritt-drikkeflasken til jentene Imsdals barnevannflasker. Bruker jeg den så GIDDER de i alle fall ta en slurk eller to. Men for litt siden lurte jeg dem...skikkelig stolt av meg selv. Jeg laget smoothie i blenderen. Stappet det i Imsdal-flaskene og gav dem. De drakk glupsk...heldigvis lagde jeg en stor porsjon slik at vi har til litt senere også. Likevel kan jeg ikke si at jeg slapper helt av med å si på helsestasjonen at jeg har "flasket ungene opp på smoothie". Klart det er væske i grøten deres, i fruktmosen jeg lager og i middagene..., men det kan da helt umulig holde, eller...?
Når jeg ser på dem så skjønner jeg derimot at de ikke lider noen nød. De er i godt humør, finnes ikke dehydrert dersom jeg utfører "knipetesten" som fysioterapauten har lært meg. De har en fin glans i øynene, men har ikke 6 våte bleier om dagen slik som jeg fikk beskjed om at de SKULLE ha på "Riksen" da de ble født. Men jeg kan ikke gjøre mer enn jeg allerede gjør..., eller kan jeg det? Har noen tips eller råd, så gi meg gjerne beskjed.
Hmmm... jeg tenker... Så lenge du tilbyr dem drikke, så får de kanskje i seg den væsken de trenger... Eller? Bare en tanke... Også merker du kanskje at konsistensen på "avfallsdungen" blir annerledes også? ;) Litt trist når dem slutter å amme! Da blir de liksom plutselig litt "stor"... Men det er nok uunngåelig... Husk at man faktisk skal ha litt salt også... Do it YOUR way, du er så flink med de jentene!!! :)
SvarSlettDet har vært en kamp, Grethe. Omsider har de i alle fall begynt å drikke fra kopp. Det har virkelig gått smått, og jeg stresset nok litt mer med tanken på OM de fikk i seg nok væske. De vil fortsatt ha pupp på kvelden/natten/tidlig morgen pluss en gang på dagen, men utover det er det full stopp. Har de falt og slått seg eller er lei seg, så kan det tenkes at de koser seg litt med puppen, men det er ytterst sjelden. Jeg hadde ALDRI trodd at jeg skulle syntes det var trist, men det gjør jeg faktisk.
SvarSlettJeg gjør det definitivt på min måte...orker ikke styre. Ungene har jo lyst til å smake på alt, og det får de. I dag har de spist nesten to fiskekaker. De digget det...en far som satt på Fløybanen sammen med meg så litt rart på meg. Datteren hans var et par uker eldre enn mine, og han hadde ikke forsøkt med fiskekaker enda, men det så ut som han likte ideen. Hvorfor skal en følge boka...i alle fall dersom det ikke er noe å snakke om av alergier i familien? De har i alle fall ikke reagert på noe så langt...derseom man ser bort fra luft i magen og litt forstoppelse. Luft i magen skyldes nok litt for heftig brusdrikking fra min side, og forstoppelsen skyldes at væskeinntaket har vært minimalt i en periode. Det er bedre nå! Så da senker jeg skuldrene og fortsetter som før. En lege på Riksen sa til meg: "Du vet selv best hva som er riktig for dine barn!" Det er et utsagn jeg har trykket til hjertet.