Ungene har MANGE leker. Mye har vi arvet fra min kusine i Sarpsborg, Tine, og noe har jeg kjøpt. Det er vel ingen hemmelighet at jeg som avdanket Steinerskolelærer har en forkjærlighet for treleker, men disse barna har en mening helt uavhengig av min.
I lekekassen fra Tine fant vi en elefant som jeg syntes var så stygg at jeg ikke ville vise den til jentene, men en ettermiddag da jeg desperat følte at jeg trengte en dusj, helte jeg ut hele lekekassen i det jeg forlot rommet. De var ikke mange månedene...da jeg kom tilbake var de i innbitt lek med "den grusomme elefanten". Herregud så gøy de hadde det. Jeg måtte bare "bite i det sure eplet" å kjøpe ett slikt dyr til...slik at de hadde ett dyr hver. Elefanten var av merket "Lamaze". Det har blitt flere etter hvert...nå har vi fem i tallet, og jeg skal ikke utelukke at det blir flere selv om jeg syntes de er i dyreste laget. Jentene "elsker" dem. De kan holde på i "timesvis" med dem. De har en hver i sengen, og dersom de våkner opp og "kjeder seg" så underholder "Lamaze-dyret" dem en god stund. For meg har disse "psykedeliske" dyrene med de "spacea" fargene vært en "redningsbøye" mang en gang. Fornøyde barn gir en fornøyd mamma...så får en heller la alle andre pedagogiske prinsipper fare.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar