Flaggermus i natten

Her ligger jeg da, og klokken har passert halv fire. Det er tirsdag, og hodet mitt klarer ikke ta kvelden. Har akkurat spist ett "bittelite" stykke sjokoladekake som Wenddy (naboen min) kom innom med tidligere i kveld.

Hva er det som holder meg våken? For det første så har Lilly vært litt urolig i sengen sin de siste dagene. Aner ikke hvorfor! Hun setter i gang sånn i tolvtiden og holder på ett par timer. Har prøvd å ignorere henne, gå inn å legge en hånd på henne og la henne vite at jeg er her uten å ta henne opp...for å være ærlig så tror jeg at jeg har forsøkt alt. Har til og med tatt henne opp og inn i sengen min, men heller ikke det fikk den lille musen til å slå seg til ro.

Hun har akkurat hatt en runde i sengen min, men hun fant absolutt ikke roen. Opp og ned av sengen, for hun er ikke en av dem som ligger stille må vite. Til slutt var jeg så frustrert at jeg "røsket" med meg ungen og plasserte henne i egen seng. Lukket døren da jeg gikk ut av rommet, og vips var det stille.

Når jeg tenker meg om så våkner hun til hver kveld i det jeg skal gå å legge meg, og det KAN være fordi jeg da åpner døren inn til barnas rom litt. Med døren igjen er jeg redd for at jeg ikke hører dem dersom de våkner i løpet av natten. Kanskje det rett og slett er dette som forstyrrer henne. Hva vet jeg, men det er definitivt noe jeg må prøve ut.

Eller så tenker jeg på den svært forestående togturen til Oslo. Kjenner at jeg gruer meg skikkelig. Hvordan skal det gå med meg og to meget aktive ettåringer innestengt på en liten plass sååå mange timer. Kommer jeg til å klare å aktivisere dem, eller kommer de til å gjøre som de vil når de vil det? Det er ikke alltid lett å samarbeide med disse ettåringene. Har de først bestemt seg for noe, så blir det sånn. Trodde jeg var sta, men Lilly'en min overgår meg en høy gang. Kjenner på meg at det kommer til å bli noen heftige kamper der etter hvert, og jeg håper virkelig ikke at jeg kommer til å bli en sånn mor som bare gir etter fordi det er lettest. Skrekk og gru! Det må bare ikke få skje!

Det er nytteløst å klage på været, men jeg kan ikke dy meg. Jeg er så sinnsykt lei snø og slaps...her i Bergen er det jo mest slaps. Ikke særlig fristende å måtte ut å bruke barnevognen som snøplog. Hvor tungt er det ikke å trille tvillingvognen gjennom tung våt snø, og når man konstant har tre poser med matvarer liggende under vognen så blir det alt annet enn lett. Jeg vil ha sol og sommer, og jeg vil ha det NÅ.

Får gjøre ett siste lille forsøk på å tømme hodet, og så håper jeg at jeg får ett par timer på øyet før barna våkner opp igjen.