Prinsippløs

I forhold til min relativt nye rolle som mamma, har jeg snart brutt hvert eneste prinsipp som jeg forut for denne hendelsen så på som absolutter.

Prinsipp 1: Mine barn, dersom jeg fikk jenter, skulle ALDRI gå kledd i rosa.

Dette prinsippet brøt jeg allerede lenge før de ble født. Jeg må likevel tilføye at jeg aldri har kjøpt klær i den lyserosa baby fargen som "alle" kler opp jentene sine med. Skjønner ikke at de gidder kle ungene sine i en farge som får nesten alle til å se ut som lyserosa smågris. Jeg foretrekker en langt skarpere rosafarge og da helst i kombinasjon med andre friske farger. Innser at jentene mine innimellom ser ut som at jeg har vært skikkelig rusa da jeg kledde på dem om morgenen. De har haugevis av topper i psykedeliske mønster og med allverdens fargekombinasjoner...også rosa.
Jeg har også innsett at JEG ikke styrer hva andre skal kjøpe...i alle fall styrer jeg med minimal innflytelse! Så i skapet hos oss finner du mange nyanser av rosa, og jentene bruker "det vi har" av klær i alle reinbuens farger. Enten det er blått eller rosa. Enkelte dager er de kledd "som seg hør og bør" for jenter, mens andre ganger heller de mer til den maskuline siden.

Prinsipp 2: Dersom jeg fikk tvillinger, skulle de ALDRI gå likt kledd.

Flere av dere som kjenner meg godt har bemerket at jeg har kapitulerte på dette området. Jentene har ofte på seg helt identiske antrekk. Jeg sier til meg selv at det går bra fordi at de er så til de grader ulike at den ene aldri vil bli forvekslet med den andre, men dette er nok ikke hele sannheten.
Kan også tilføye at det er noe jeg innimellom gjør fordi det er lettere. Det er lettere å dykke inn i klesskapet for å finne ett matchende antrekk enn å finne frem to ulike antrekk som matcher. Tidseffektivitet er sentralt i dette hjemmet om dagen.

Jeg begynte så kjekt å si at de godt kunne være likt kledd, men at de skulle ha forskjellig fargekode. Dette har jeg også sett meg nødt til å feie litt under teppet! Når en stort sett utelukkende kjøper klær på salg, er det ofte litt vanskelig å finne godt utvalg i størrelser og fargekombinasjoner. Så det blir som det blir. Vi tar det vi kan få tak i så lenge størrelsen passer!


Prinsipp 3: De skulle IKKE få søtsaker før de var minst to år.

Snakk om fjareprinsipp. De var ikke gamle jentene før de fikk smake sin første lille bit sjokolade. Etter det har det vært mer sjokolade, kjærlighet på pinne, ostepop, kaker og ymse utvalg desserter. De får smake på nesten hva det skal være. De får selvfølgelig alltid et godt utvalg av frukt og grønnsaker, men jeg er jo glad i å KOSE meg, og da blir det til at jeg til stadighet "stikker til dem" en og annen ekstra godbit.

Prinsipp 4: Jeg skulle i alle fall ikke la meg manipulere eller på andre måter la barna skrike seg til å få viljen sin.

Det var før jeg skjønte at min datter selvfølgelig kom til å arve min stahet, temperament og egenrådighet.

Lillyen min er en hard negl...snill som dagen er lang, og overhode ikke lett å avlede. Har hun først festet seg ved noe, så er hun ikke til å rokke. Har man først havnet i unåde hos henne, så tilgir hun ikke så kjapt. Leah er mer medgjørlig, men man "peller heller ikke henne på nesen" ustraffet.

Så det hender rett som det er at jeg ikke klarer/orker å være like standhaftig.

Prinsipp 5: TVen skulle aldri brukes som barnevakt!

TV'en har riktig nok ikke fungert som barnevakt, men den er en grei oppmerksomhetsfanger slik at jeg får gjort litt her og litt der i huset slik at ikke alt må gjøres etter at de har sovnet!

Gjennom ett dagsløp oppstår det stadig "skal bare" stiuasjoner, og da er det innimellom godt å sette på TV'en og la dem sitte litt med "tomt" blikk mens jeg trykker i meg en matbit, eller får kuttet litt grønnsaker til middagen deres.

Prinsipp 6: Unger skal drikke vann. Saft/juice er ikke noe sånne små kropper trenger.

Jommen sa jeg vann... Mine barn var veldig vanskelig å overtale til å drikke vann i det hele tatt. Faktisk brukte jeg lang tid på å få dem til å drikke noe i det hele tatt, og jeg var temmelig nervøs i forhold til om de fikk i seg nok væske etter at de bestemte seg for å stoppe med pupp. Jeg prøvde ett utall ulike drikkeinnretninger for å se om de kunne finne en de likte. Har faktisk fylt ett helt kjøkkenskap med alt av kopper og flasker uten at det virket som om ungene fant en favoritt. Eksperimenterte også mye med ulike former for væske. Hjemmelaget smoothie ble raskt en favoritt. Vann brånektet de mer eller mindre fra dag en så da begynte jeg å blande en del juice med fem deler vann. Selv ikke det var jentene fornøyd med. Så i ren desperasjon ble det mer juice blandet i vannet. Da tok også inntaket seg opp, men hvordan kommer man seg over på vann igjen. Må jeg også her ta kampen og bare slutte med å tilsette vannet noe, og heller la dem gå tørst til de skjønner at det ikke kommer noe alternativ? Jentene hadde jo diaré og omgangssyke mer eller mindre fra midten av desember til slutten av februar. For å unngå uttørring fikk jeg da beskjed av legen om å gi dem 50/50 med eplejuice og farris naturell. Dette lærte de seg å like, og nå må jeg jo på en eller annen måte få dem til å skjønne at "det også går ann" å drikke vann. Hvorfor må "alt" være en kamp?

Prinsipp 7: Jeg skulle ikke kjøpe dukker til jentene.

Jeg hadde panikk for å få sånne jente jenter som bare skulle gå kledd i rosa prinsessekjoler og var livredd for å få møkk under neglene.

Men da vi var i Sarpsborg for litt siden, så jeg hvor gøy de hadde det med dukkevognen og dukkene til Oda. Så da vi dro tilbake til leiligheten på Sagene (Oslo) dro jeg rett på "Riktige Leker" og kjøpte en dukke til hver. Jeg var ikke veldig stolt over min egen prinsippløshet, men hvorfor skal jeg nekte dem noe de så tydelig koste seg med. Dukken ligger stort sett i sengen. De får en kos i ny og ne, men den store leken har uteblitt. Fryder meg litt over det kjenner jeg selv om jeg sikkert skulle ergre meg over at dukkene var temmelig dyre og dermed burde blitt lekt litt med for å redusere nytteverdien. Men jentene er enda små så leken med dukkene kan enda ta seg opp.

Dersom jeg fortsetter å bryte "alle" prinsippene jeg har hatt i forhold til disse to "musene mine", så skal det bli interessant å se hvilke "monster" de utvikler seg til å bli. Regner nemilg med at dette IKKE er de siste prinsippene jeg kommer til å bryte. Så jeg bør kanskje bli flinkere til å moderere meg når jeg uttaler meg. Slik at min prinsippløshet ikke blir så synlig og lett å le av for dem rundt meg!